Til toppen

Innholdsfortegnelse:

Forside Barn, skole og oppvekst Uro for et barn eller en ungdom

Uro for et barn eller en ungdom

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI)

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) er en modell for tverrfaglig samarbeid til barn og unges beste.

Er du bekymret for et barn, eller er du et barn eller en ungdom som har lyst til å snakke med noen, kan du trykke på linken under for å se hvordan du kan gå fram:

BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS

Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI-modellen, er en samhandlingsmodell som beskriver den sammenhengende innsatsen i og mellom tjenester rettet mot gravide, barn, unge og familier som det er knyttet en bekymring til. BTI-modellen skal bidra til tidlig innsats, samordnede tjenester og foreldreinvolvering.

Tidlig innsats

Tidlig innsats handler om å forebygge mer og å avdekke vansker tidligere, hos både barn, unge og familier som vi kjenner en bekymring for. Tidlig innsats kan både handle om å oppdage vansker i tidlig alder, og å oppdage vansker tidlig i en risikoutvikling. Det kan være forhold i hjemmet, egenskaper ved barnet/ungdommen/familien, eller miljøet i barnehagen/skolen eller på fritiden som skaper utfordringer. Hjemmet, helsestasjonen, barnehagen og skolen har derfor en sentral rolle både i å oppdage vansker og å følge dem opp. Hjelpetiltakene som blir iverksatt har fokus på å styrke beskyttende faktorer og redusere risikofaktorer rundt barnet/ungdommen/familien.

Samordnede tjenester

Samordnede tjenester handler om å bedre samarbeidet og ikke minst framdriften når kommunale basistjenester (f.eks. helsestasjon, skole, barnehage) og hjelpetjenester (f.eks. helsetjeneste, PPT, barnevern, tjenester for ungdom, SLT-koordinator) i fellesskap skal hjelpe barn/ungdom/familier gjennom vansker. Med en klar struktur bidrar BTI-modellen til styrket samhandling mellom tjenester, slik at de jobber målrettet, effektivt og helhetlig – og uten at det oppstår avbrudd i oppfølgingen.

Child 1590491 1920

Foreldreinvolvering

Foreldreinvolvering handler om at BTI-modellen er basert på at foreldre/foresatte i utgangspunktet alltid skal være en del av løsningen på et problem. Det blir derfor lagt stor vekt på at de kommunale virksomhetene/tjenestene skal samhandle med foreldrene gjennom hjelpeprosessen, og at foreldrene skal involveres på et tidlig tidspunkt etter at bekymringen for barnet/ungdommen har oppstått. Foreldreinvolvering innebærer også at foreldre på eget initiativ kan involvere kommunale virksomheter/tjenester dersom de er bekymret for egne eller andres barn. Involveringen av foreldre har både en etisk og faglig begrunnelse. Den etiske dreier seg om å respektere det overordnede ansvaret foreldrene eller andre foresatte har for egne barn. Det faglige dreier seg om at foreldrene ofte er en avgjørende aktør, og hjemmet en viktig arena, i det forebyggende arbeidet med barn og unge. I kommunikasjonen mellom kommunal tjeneste(er) og familien, blir en elektronisk stafettlogg brukt som et viktig samhandlingsverktøy.

Stafettloggen brukes i BTI-modellen for å samle data om elevers aktiviteter i læringsprosesser.

Grunnmodellen i BTI

Grunnmodellen i BTI beskriver hvordan samhandlingen kan legges til rette på fire forskjellige nivåer, avhengig av omfanget på vanskene som skal løses og tallet på aktører som skal involveres:

Nivå 0: Her avklarer vi om det er grunnlag for bekymringen

Nivå 1: Beskriver tiltak innenfor hver enkelt tjeneste

Nivå 2: Beskriver et enkelt tverrfaglig samarbeid, minst mellom to tjenester

Nivå 3: Beskriver et mer omfattende tverrfaglig samarbeid mellom flere tjenester Nivåene og tjenestene i grunnmodellen blir bundne sammen gjennom en samarbeidsstruktur som er basert på at en aktør, stafettholderen, har ansvar for å koordinere den tverrfaglige samhandlingen og dokumentere arbeidet i en elektronisk stafettlogg.

Handlingsveilederen (BTI-veilederen) er selve oppskriften på hvordan vi skal gå fram i konkrete tilfeller der vi er bekymret for barn/ungdommer/familier. Veilederen beskriver strukturene og prosessene vi skal benytte oss av i arbeidet med barn og unge, både innenfor hver enkelt tjeneste og mellom tjenestene.

Verktøyene er de konkrete hjelpemidlene vi kan og bør benytte i det daglige arbeidet med BTI-saker. Verktøyene inkluderer spesifikke metoder eller rutiner som støtter handlingene i BTI-prosessen, helt fra fasen der vi oppdager og vurderer en bekymring og videre gjennom fasene med å avgjøre, iverksette og evaluere hjelpetiltak. Vi snakker her om alt fra konkrete tips og råd til hvordan vi samtaler med barn og unge til mal for hvordan vi kaller inn og gjennomfører møter.

Kompetansen En forutsetning for at vi kan bruke BTI-modellen, er at medarbeiderne i kommunen har kompetanse. Vi snakker da om to typer kompetanse: Kompetanse til å forstå og bruke samarbeidsstrukturene i BTI-modellen. Kompetanse til å utføre oppgavene som ligger innenfor de ulike prosessene i modellen. Dette innebærer at vi må ha evner til å oppdage barn/unge/familier som gir oss en bekymring, til å samtale med barn/unge og foresatte, og vi må være i stand til å gjøre oss nytte av hjelpetiltak og andre hjelpetjenester der dette er nødvendig.

Toddler hand 4867454 1920

Samhandlingsmodell

Samhandlingsmodellen synliggjør blant annet hvordan planer, rutiner, møtearenaer og tiltak på de ulike nivåene i kommunen sikrer at utsatte barn får riktig hjelp til riktig tid.

Videre hjelper modellen kommunen i arbeidet med å:

• Utvikle verktøyene vi har for å bli oppmerksomme på og følge opp barn og familier som har behov for hjelp

• Styrke det tverrfaglige samarbeidet på tvers av tjenester og nivå

• Øke kunnskapen til våre ansatte i arbeidet med utsatte barn

• Styrke brukermedvirkningen til barn og foresatte

SAMHANDLINGSMODELL

Samhandlingsmodellen er delt i tre nivå: Kommunenivå, tjenestenivå og individnivå.